Voggesang


Liten stugu og liten bygd
Alle kjenne alle andre
Ingen lika å gå på trygd
Alt æ vanskeleg å forandre
Her bi 'ræ kviska lågt om peng og hor
Her æ 'ræ åfto tungt for ei einsleg mor

So fullt tå folk og so høge hus
So mange fjes, men ingen kjende
Mange gjøyme seg burt I rus,
Trengji peng og la seg skjende
Her bi'ræ kviska lågt om peng og hor
Her æ'ræ åfto tungt for ei einsleg mor

Ein stakkarskrok han æ god og ha for meg og deg
Han kunn me sladre og slarve om so mykji det bær te
Og då gløyme me eigne feil, stå der stolt og stor,
Og kviske fornøygde om peng og hor

Staute kara på talarstol
Prate rundt og kritisere
Dømme stakkara ned og nord,
Stramme inn og kalkulere
Då bi'ræ prata strengt om peng og hor
Då æ're åfto tungt for ei einsleg mor







Captcha