(Jan Eggum/Jan Eggum)
Så gåtefulle år
Med samme gode kvinne
Men en kjedelig vår kommer dagen man forstår
Hverandre innerst inne
No vet hon alt om deg
De rette og feile steg
Jo visst er hon den kjæreste
Hon ser når du kler en skjorte
Men det har hon forlengst fortalt den kjæreste
Spenningen er borte
Hon søker i din sjel
Men får det samme svaret
Hvert ladet ord, hver del er diskutert i hjel
I forsøk på å forklare
Begge vet det begge liker best
Og hva som smerter mest
Så åpen for den kjæreste
Men kordan får du omgjort det
At hon ble din hverdags-kjæreste
Spenningen er borte
Utenfor tid eller rom der finns flammene som
Fortærer og forsvinner
Hon kan møte en mann og bli forelsket
Du kan forføre kvinner
Hav av lyster som flør over stranden og dør
Og blir hete minner
Mens du og den kjæreste vet
Du mister mystikken i ærlighet
Du kom vel dypt nok ner då dere nådde bunnen
Fra då av vet du mer av ka hon tror hon ser
Hvergang du åpner munnen
Fra då av gis det karakter på alle ting som skjer
Og jo, hon ble den kjæreste
Men det hjalp visst ikkje stort det
For hon ble en kamerat, den kjæreste
Spenningen er borte