Med kroket rygg under fire fot
sitter dokkemaker i skinnet
fra en lampe som brenner veke til sot
og venter at dag skal forsvinne
Satt p? hyller med ryggen krummet,
med ?yne sk?ret av nykvesst kniv,
skjeler dokker av tre ut i rommet
og venter p? makerens d?p til liv
Det er et liv en akt?r fornemmer
innunder gammel teater-scene
Omgitt av st?v og agerende stemmer
lever han stille, men aldri alene
Dokkemaker med sammentrykt sjel
skaper liv i et bortglemt lukke
Ingen ser, kun aner et liv,
og h?rer om natten dokkene sukke