Eikeåndlik; tryllestaven
Trollmann med nøkkel og maske,
Naken og hvit, ned I graven,
Kun kledd I vår verdens aske

Langs vegger; lange, spisse spyd
På benkene brynjer av stål
Han lister seg inn uten lyd,
På bakken ser aske fra bål

Jeg reiser til mørkets dyp der alt er dødt

Inn I haugens mørke rike,
Der sitter de stille døde
Må ikke for frykten vike,
Men reise til verdens øde

Taket tekket med store skjold,
Hjelmer, belter, kniver og sverd;
Over steinhallens brune mold
En skapning, en kvinnes gjenferd!

Jeg reiser til mørkets dyp der alt er dødt

Seidmannens ham I treet ute,
Henger, sitt hode den luter
Kuen blør, hører den tute,
Seidmann løser sine knuter

Seidmannen henter de gaver
Som de bleke døde gir ham,
Fra gamle, mørke steingraver
Han finner det vakreste fram

Jeg reiser til Kelio
Jeg reiser til mørkets dyp der alt er dødt

Belte og brynje, kaker og klær,
Hjelmer og himmelske våpen,
Runer og vers, tørkede bær,
Døren til graven er åpen!

Fra alver, våpnene smidde,
Til lyse gjenfødte døde,
Dem som mot ulvene stridde
I verden som nu er øde

Jeg reiser til Kelio
Jeg reiser til mørkets dyp der alt er dødt