De bag meg over fjeller,
Og gjennom mørke skoger,
Ensomhetens dype gjeler,
Et menneske på sin vei

Et siste lys som døde snart,
Fortalte meg om fortid vår,
Om mennesker som drap en jord,
Som drev meg bort av dem mot nord

Jeg bar de spor av himmelen som brann,
Som kunne bli stanset av ingen vann,
Under gudsforlatte edelgraner,
Skal jeg frøse, skal jeg sove,
Dø samme med hvert plant, hvert tre

Marsjerende, marsjerende,
Gjennom tåke, storm og natt,
En siste gang skal jeg oppleve
Vinterens maktige prakt

Et menneske kom marsjerende