Tekst: Kolbein Falkeid / Musikk: Шyvind Staveland

Jeg tror pе mennesker som brenner
Det knitrer dypt i dem en mening
De synker aldri ned i slammet
med hjertet kaldt som er forsteining
Pе godt og vondt (Det er det samme!)
er de med vidt utstrakte hender
korsfestet til en drшm om livet,
om Gud , om hvite horisonter,
som alltid er der, men som viker
hver gang du tror at du er nжr

Jeg tror pе hjertene som skriker
sitt lysrop ut og tenner verden
og gеr mot en usynlig stjerne,
men aldri finner fred pе ferden
og aldri stanser noensted
Е slike mennesker er fjerne
Jeg tror pе mennesker som brenner
ned -