Tekst: Kolbein Falkeid / Musikk:Jan I Toft

Vinden rir over jorden
Den gamle gеr krumbшyd bort
Lyngen stеr sta og stritter imot
slik den alltid har gjort

Guds veldige fot har trеkket
landet шde og flatt
Vinden fшrer den gamle av sted
og dagen luter mot natt

Den gamle mumler en salme
lavt med sprukken rшst
og synker et sted mellom himmel og jord
ned i Guds grеdige hшst

Heilo og spove klager
sturende mellom siv
Lynglerker skjelver opp og ned
i bшnn for et fattig liv

Alt er flyktig som vinden
Den rir mellom sшr og nord
En torvmyr gaper til himmels
glemt av den gamle som fтr –

Regnskyer jager blygrе
over skumringens hav
Guds еndedrett halser som hunder
med lenkene hugget av

Steinene lukker mose
over stшrknende flir
Lyngen biter seg karrig fast –
forbitret, forsшmt – og forblir!