Det e svart novembar, havet knuse mot strand
Ein forliste drøm fra et sommargrønt land
Men eg huske ennå vakre Mary McKear,
Longt vest i Tir n'a Noir

Va du drøm? Va du te? Va du hud? Va du blod?
Eg kan hørra deg le Eg kan huska eg lo

Bakom horisontar,
Så forvitra og glir
E du mi,
Mi Mary McKear

Når min rustne kropp går i bakkane tungt
Hørr'eg nåken hviska bakom vintrane ungt:

Kom tebage, venn, ifra kneipar og svir
Kom igjen te Tir n'a Noir
Kom te hud Kom te sinn ifra alt så e grått
Eg ska stryga ditt kinn, gjera blikket ditt blått

For bak horisontar,
Så forvitra og glir
E eg di,
Di Mary McKear

Så når kvelden komme og eg stilt går ombord,
Og min livbåt blir låra i seks fot med jord,
Seil' eg vest i havet te Mary McKear i
Det grønna Tir n'a Noir

Te drøm og te kinn og ein himmel av trøst
Kor allting e sinn og eg hørre di røst:

Horisontar fins ikkje
Alt du tar på forblir
Eg e di ,
Di Mary McKear