I endelse tider forlatt, har jeg dvelt i sorg
Men i denne siste natt, reises tidnes borg
Kaster en mrk skygge over det triste land
En kald og hatefull uhygge faller ned i Kristus favn

Jeg pner mine yne, ser en verden som venter
Som venter p meg den mektige kjemper
I drepende stillhet sitter, mitt sinn er hatsk, minn sjel er bitter
Jeg lukker mine yne
penbaringens natt skal komme, nr de kristne skal falle
Deres tid er omme, nr Helheim skal kalle
Jeg skal knuse kristen tro, jeg skal trosse gud
Jeg skal forpeste lysets bro, for jeg er gudenes sendebud

Jeg sitter i Bond, ved maktenes dom, opprettholder av verdens ordning,
ved det hedenske hordes Ting

Jeg kommer kledd i pestens sorte, ddsgaldreren av penbaringens natt
Nr skyene setter sprekker er jeg borte, og guds flokk med dden dratt
Et siste pust av ddens vind forsvinner, utslettet alt av en n glemt fortid
Intet er tilbake av falske minner
Den norrne stolthet er endelig befridd

[English translation:]

[The night of revelation]

In endless times abandoned
I have dwelled in sorrow
But on this last night
Times of sorrows arise
and cast a dark shadow
upon the wistful land
A cold and spiteful horror
falls into Christ embrace

I open my eyes
see a world that waits
That waits for me, the mighty warrior
In mortal silence rests
My mind is hateful, my soul is bitter
I close my eyes

The night of revelations will arrive
when the christians shall perish
Their time is at an end
When Helheim calls
I will shatter the christian faith
I will defy God
I will poison the bridge of light
For I am the messenger of the gods

I sit in Bond
at the judgement of the powers-a