Hengitt er vi
Til Morkets keiser
Den allmektiges kraft
(Som) Forer vårt sinn
I kamp
Mot godhet og logn
Dog fiendens hær er fattig
Er den stor
Men vi skal ta dem alle
Og hente dem inn
En etter en
Det håp de ser I gud
Skal forsvinne I et hav av torner
De torner deres falske frelser
Engang folte spikret I sin skalle
Himmelen skal rakne
Og en fandens torden
Skal buldre å brake
Hans krefter vil royne
Der Morkets front
Beseirer lystes pest
Eyne vil renne I sorg
Når de innser (at) deres gud
Ikke lenger kan hjelpe
Det håp de så I gud
Er svunnet og vekk for alltid
De folger nå sin falske felser
Som fortsatt er bærer av en krone
Med torner
Men konge ble han ikke