Så fant jeg deg til slutt,
Lenge har jeg vært en varm, men vàr og ensom gutt
Og før jeg møtte deg
Var jeg ingenting, med ingen som var god mot meg
Så jeg burde være lykkelig nå,
For du har gitt meg all den varmen jeg behøver
Og jeg vet du elsker meg men likevel så savner jeg

Hånden din I hånden min
Jeg vil være nær deg overalt
Hånden din I hånden min, Det er vakkert hjemme ute er det galt

Og alle vet at vi er gode venner, ingen vet at vi er mye mer
Og du sier at du skammer deg,
At du er redd for rykter og for folk som ser
Som ser at vår store lykke blir vår skam,
Når det vi føler dømmes og dyttes ned I skitten
Og du tåler ikke tanken på forakten så du tør ikke å la meg holde

Hånden din I hånden min
Enda du vil være nær deg overalt
Hånden din I hånden min,
Når vi vet at det er vakkert hvorfor er det galt?

Og jeg ønsker meg et hus på landet
Der vi kunne bo og være for oss selv
Og vi kan jo aldri være hel og ekte når vi er blant folk allikevel
For folk er redd for det de ikke forstår,
Og jeg lurer fælt på når de vil forstå oss
(Det er fint å være kvinne, og det er flott å være mann
Å bare være menneske, når skal det gå an?)