Det gaar en vei over fjellet
inn i de dype skogers savn
Garder her led grusom skjebne
Ved likbaal s?rget mang en ravn
Pesten trod den Norske mark
fra havn over land til annen havn
Med tunge subbende skritt den seg
inn i de dype skogers favn
Dauden i sort gjorde sjelen frossen,
gjorde huden veik under en norr?n himmel
Det gaar en vei over fjellet
inn i de dype skogers favn
Langsom vandring f?rer meg
inn i det dunkle skogsriket
For aa finde en gard, eldet og forlatt
fra en ensom, sort og endel?s natt