Gjennom bl?t?ke kan hun skimtes
et lysglimt av silke og fred
Gjennom m?rker og vinternatt
kan du h?re henne gr?te og le

Pike?yne lyser i bekm?rke netter
og f?lges av ren og rev

En pikekropp satser og kaster seg ut i,
et siste, men f?rste svev

P? ny h?res skriket fra pikebarnet
gjennom regn og iskald vind
Atter en gang h?res skriket fra juvet
som skj?rer og trenger seg inn

Du stivner ved lyden av skriket fra juvet
som fryser levende blod til is

Det f?les som knivblad i brusende ?rer
Fra skriket fra juvet vil du aldri befris

Hun vender seg mot deg i bekm?rke netter,
hun f?lges av ren og rev
Hun kaster seg ut i et vinterm?rker
i et siste, gjentagende svev