Tekst: Ivar Bjørnson 1993
På balkongen skuer hun og lengter
-Isøders Dronning
Alene og gråtende bærer hun sorgen
-Isøders Dronning
I landet hvor dag er natt og natt er dag
Ruver et slott med vegger av is, dekket av
Rimfrost
Utenfor disse vegger eksisterer intet liv
Minner om varme frosset fast i
Snøkrystaller
I landet hvor vinden gråter, bor
Tragediens barn
Født av frost og kulde, kledd i sorgen
Fra hennes øyne renner tårer som formes
Til perler
Minner om glede frosset i perler av is
Kvinnen i isslottet bærer forbannelsen
Der hvor hun vil dø
-Isøders Dronning
En ensom ravn flyr forbi
Den søker videre mot varmen, på vinger
Er den fri
Kvinnen i isslottet bærer forbannelsen
Der vil hun dø, men vil noen HUSKE?
Musikk: Ivar Bjørnson 1993/-94