Som pust gjennom kulde mot vake sanser
en trekk over trekledd golv
En nattpyre vkner og hveser og danser
Hun har varmen i sin vold
Ild i trre kvinnehender
Rde flammer til en brann
Pyren skriker, flammen tenner
Sprer seg fra en sprukken hand
Pyren forsvinner fra lyset og varmen
som spinkel, stvgr skygge
Pyren er fryd, hysteriet og harmen
gir Underjord re og hygge
Pyren har varslet den ondskap hun frte
Den smerte hun har voldt
Tilbake str intet av det hun berrte
med flammene som hun holdt