Langt inn i sort fl?yel blekner en stjerne,
en ?nd forlater en gammel mann
I sorg fraktes liket av ringrev og terne,
til endelig hvile i rubiner og sand
I t?rer mot stenveggen klynges de sammen,
villjenter, ulvebarn, gnagere, fugl
Nede i grottene slukner snart flammen,
tent av oppdageren, slukket av gud
Luften blir krydret med nellik og rose,
med s?lvfarget dugg fra en sjel og et sinn
Til viser om hav vil de Samleren lose,
til barskog og stjerner og m?neskinn