I morket lyste en ensom flamme
I kulda varmet ett ensomt bal
Fibul-thul vinteren
Viste ingen nade
For verken gud eller beist

Jorda skjalv med voldsomme rykk
Fra hulene kom frem
Udyr som engang la i lenker
I ost og i vest,
I nord og i sor,
Reiste seg horder og fiender

Hver einherjer la stille og ventet
Pa gull-hanens sang
Som om morgenen ville vekke alle
De som i slaget skulle do grusomt
Slaget som var sl*tten,
Ragnarok

Denne natten var dommedagsnatten,
Den siste natten de stolte guder
Og de faele beist
I dette liv sklle se
Morgenen var dommedag

Under en bleiksvart himmel
I sno og storm
Ventet de pa doden roligt og uten forakt
Man lever mest i sine siste timer
skjebnen kan ikke ednres

Den ensomme flammen i morket
Og det ensomme balet
Sa mer liv i de siste timer
Enn verden har sett i all tid