Den første morgentime er i rute
for natten er blitt gråhåret og blek
Nå holder verden pusten sin der ute
og månen er en gyllen tankestrek

Nå er det sent Nå er det tidlig
Se, månemannen bukker dypt og stilig

Nå er det sent Nå er det tidlig
Se, månemannen bukker dypt og stilig

Nå svinger heksen seg i siste dansen,
og skyggene er skygger mer enn før
Snart vekker solen verden ut av trancen,
mens trollet sprekker og vampyren dør

Nå er det sent Nå er det tidlig
Se, månemannen bukker dypt og stilig

Nå er det sent Nå er det tidlig
Se, månemannen bukker dypt og stilig

En dannet bil slår blikket ned i svingen
Der står en grønnøyd hulder uten klær
Hu var der visst! Men nei, nå er der ingen
Hun flyktet mellom natt og dag og trær

Den dømte ber for aller siste gangen
før han blir tatt med utenfor og skutt
Mens munken gjør seg klar til morgensangen,
slår solen til – og nok en døgn blir brutt

Nå er det sent Nå er det tidlig
Se, månemannen bukker dypt og stilig

Nå er det sent Nå er det tidlig
Se, månemannen bukker dypt og stilig