Du ser ho stå ved Svolvær havn,
Førr evig vendt mot hav
Æ fant ho rissa inn I stein, på ei gammel grav
Og æ hilse dæ Lovise Lind og dine glemte år
Du ligg aleina
Blandt vindskeive steina
Men du sto brud en vår
Du ligg aleina
Blandt vindskeive steina
Men du sto brud en vår

Johannes og Lovise Lind, en skipper og hans fru
Du hviska ja først blygt så hett, og lykkelig va du
Og da havet tok han va det mere enn du kunn forstå
Du gikk og venta
Mens dine små jenta
Lært' minstemann å gå
Du gikk og venta
Mens dine små jenta
Lært' minstemann å gå

På kirkegården ved kysten
Finns det ikke mange menn
Og savnet søng I gresset
Og minnan går igjen

Og støtta di Lovise Lind, ho står som steina flest
Som om de lytta eller ser, utover mot vest
Der en sønn, en far, en bror eller en elsker gikk I hav
Og æ går langs benka n
Ser ungan og enkan
Og sorgan grav ved grav
Æ går langs benkan
Ser ungan og enkan
Og sorga n grav ved grav

Og savnet søng I gresset
Og minnan går igjen
På kirkegården ved kysten
Finns det ikke mange menn