I enden tå regnbåga ska're finnast gull
Men bågjin han fløt seg so dæ'æ berre tull
Ikkji nytta're spikre'n fast, du kjem alder dit 'n æ
Det virka plent som om ingen I verden skjøne det
Åfto står eg I eit vegnaskjel og ser ei firefarga framtid bel om bel,
Men frammi vegji, der gråna draumen burt
Kan hende at å ta te venstre hadde vore lurt?
Kansi skulde eg kasta mynt og kron kor gong eg kom te ny stasjon?
Dæ'æ so vanskeleg å velja, so mykji lettar dilte bak
Hadde regnbågjin stae still so va're ingen sak