Prærievise


Når solen stiger opp, rir jeg på prærien, endelig her igjen,
Hesten I strak gallopp

Når solen synker ned rir jeg imot den Hør på coyoten;
Det er en prærieulv

Og gyngestolen er hesten min den knirker og knegger, og er så fin
Alle sier: Hallo, der er jo Buffalo Ludvigsen;

Jeg rider som en ørn Kjenn på den farten, vinden I barten
Blåser den nesten av

Når månen lyser klart svinger jeg hatten, rir gjennom natten
Nesten som et olja lyn

Når endelig vi er kommet hjem jeg klør gyngestolen og strigler den
Kjære hesten min du skal få havren din, STOL på meg;







Captcha