Gjennom en ode og frysende natt soker to elskende sammen
Storre blir flammen nar natten er bitterlig stor og forlatt
Slik soker hjerte mot Norges hjerte, slike flammer i kulden
og stormen en brann: her er der to gjennom lyst eller smerte
- vi og vart land!

Norge i vare hjerter!
Lev, o fedreland der!
Der skal du duve i omhet some blesten i sommerboen!

Der skal du bruse i stolthet som arrete traer mot sjoenga som
en hymne om livet fra varden til siste skaer!

Stigerne gar i gruben dypt i den sorte dag