Om Kveldon når det mørkner og alle går til ro
Da stenger jeg for stall og for låve
Og spurvene de netter seg I hvert sitt lille bo
Da går vel også du til din kove
Men siden vet jeg ikke at få tiden til å gå,
For I de lange netter da lenges jeg så
Da har jeg ikke sinne til at sove

Nu står du foran speilet og kjemmer ditt hår
Så sort og så alvorlig er ditt øye
Da banker vel ditt hjerte, men hvorfor det slår
Det vet du ennu ikke så nøye
For ennu har vel ingen fått komme deg nær
Men over stolen henger dine fattige klær,
Ditt skjørt og dine strømper og din trøye

Det mørkner over veien og høsten stunder til,
Og tåken den tetner over enge
På stierne I skogen har mangen en gått vill,
Og stjernene de stiger så strenge
Men kan du ikke komme I aften lille venn,
Så send et bud og si meg når kommer du ingjen
Jeg har ikke sett deg på så lenge